Kronstad Hovedgård
- historien kort fortalt

Hele historien om Kronstad Hovedgård - Bergens Historiske Forening v/Dagfinn Moe kan leses her (pdf).

Kronstad Hovedgård ligger sentralt plassert på Kronstadhøyden - med storslått utsikt mot Bergen sentrum, Store Lungegårdsvann og Fjellsiden. I eldre tid gikk byens hovedferdselsåre fra vest rundt Store Lungegårdsvann, omtrent der Møllendalsveien går idag. Kronstad eide fra Grønneviken, forbi Kronstadneset (nå Tonningsneset) og langs sjøen til Solheim, hvor det var to naust. Derfra gikk eiendommen sørover langs Løbergslien til Storetveit. Grensene mot Storetveit er noe usikre. Eiendommen er idag på 7,3 mål.

Gården Kronstad, først kalt Hunsstadir, seinere Honstad og Hunstad, ble trolig etablert på 1100-tallet og tilhørte det romersk-katolske cistercienserklosteret Nonneseter. Til klostereiendommen hørte store områder med dyrkbar mark. Gården Hunstadir har en rik og spennende historie, og var nærmeste nabo til kongsgården Alrekstad1.

MunkI år 1277 testamenterte Magnus Lagabøte kongsgården Alrekstad til Nonneseter kloster. I 1350 tilhørte samtlige gårder rundt Lungegårdsvannet klosteret, som hadde sitt hovedsete der Kaigaten/busstasjonen ligger idag. Av klosteranlegget gjenstår kun klosterkirkens tårnfot og et lite kapell.

Kronstad ble i 1480 solgt til Antonius-brødrene, som drev med sykepleie og herbergs-virksomhet, samt forkynte den lutherske lære i Bergen allerede før reformasjonen i 1536-37. Antoniusbrødrene drev gården fram til 1528.

I 1528 ble hele klostereiendommen sekularisert, og overdratt til kongens mann i Bergen, Vincens Lunge. Lunge var dansk adelsmann og lensherre for Bergenhus, utsendt av kong Fredrik I2 til for å sikre at det nordafjelske Norge innordnet seg under den nye kongen. Som de fleste gårder i Bergensdalen, ble Kronstad Hovedgård nå del av det store Lungegårdsgodset. Alrekstadvågen, som hadde navnet sitt etter kongsgården, fikk navnet Lungegårdsvannet, etter Vincens Lunge.

I Bergen bygget Lunge det noe forfalne klosteret i sentrum om til privat residens - Lungegården. Lunge bodde altså aldri på Kronstad, men paktet gården bort. På det meste eide Lunge 272 gårder i Norge. Han fikk forøvrig et trist endelikt - han ble drept i Trondheim julen 1535 etter ordre fra erkebiskopen. Bakgrunnen var at han i en årrekke hadde engasjert seg i maktkamper rundt reformasjonen og politisk renkespill for å sikre egen velstand.

I Norge førte reformasjonen til at gods og gårder, som hadde vært fordelt på biskop, domkapittel, kloster, kirke og prest, ble lagt under kronen.

Norge hadde aldri adel etter europeisk mønster, men også her fantes folk og ætter som fra gammelt av bebodde setegårder, hadde skattefritak, og ellers nøt godt av kongens spesielle vern. I Sunnhordland hadde en rekke norske familier og ætter slike bånd til kongen, men i Nordhordland og Bergen besto adelen på 15- og 1600-tallet i hovedsak av innvandrede menn av god familie, i hovedsak fra Danmark, Sverige og Tyskland. Som Vincens Lunge, var disse ofte unge adelsmenn og eventyrere på jakt etter len, gods og et godt giftermål. Steget fra borgerskap til adel tok en gjerne ved å gifte seg “oppover”.

Kronstad Hovedgård har hatt en rekke ulike eiere fra adel og borgerskap. Blant de mest kjente er Jørgen Thormøhlen, Christoffer Gerhardt Ameln og Joachim Friele.

TorhmølenTyskeren Jørgen Thormøhlen, som i 1664 tok borgerskap i Bergen, skapte seg en formue gjennom internasjonal handel, skipsfart og industri. I 1682 utnevnte kong Christian 5. ham til kommersedirektør (handelsminister).

Thormøhlen eide Kronstad Hovedgård i tiden 1685-1693, men residerte ifølge historien på Murallmenningen. Han er mest kjent for industribydelen han bygde på Møhlenpris - med reperbane, saltraffineri, såpesyderi, trankokeri, pakkboder, dypvannskai, arbeiderboliger, med mer. Lavkonjunktur, bybrann og andre uheldige omstendigheter gjorde imidlertid at Thormøhlen i 1708 døde som en fattig mann.

Kronstad Hovedgård - en ny æra

I 1781 kjøpte kjøpmann og major Christoffer Gerhard Ameln eiendommen for 1800 riksdaler1, og med det begynte en ny æra for Kronstad Hovedgård: Nå sto opprustning og ombygninger for tur. Ameln ryddet markene, satte gården i stand og bosatte seg der med konen, Karen Krøger, og barna, 15 kuer og en hest. I Amelns tid ble stallen og forpakterhuset oppført slik de står idag.

Amelns hovedhus kan sees på flere prospekter av Johan F. L. Dreier. Her ser man tydelig husets dominerende posisjon på Kronstadhøyden.

På samme måte som lyststedet Christinegård i Sandviken, er eiendommen omgitt av høye hagemurer. Hovedhuset var den gang på en og halv etasje, med et høyt halvvalmet tak og hovedfasade preget av en stor buet midtark.

Prospect Af Bergen Optaget imod Westen i nerheden af Houkeland fra 1831 av Johan Fr. L. Dreiers.

I 1840 ble Kronstad kjøpt av konsul og kjøpmann Joachim Friele. Trolig var det Ole Peter Riis Høegh som i 1844 ble engasjert til å bygge om den opprinnelige bygningen fra ca. 1781. Hovedhuset fikk sin nåværende form i 1846. Friele var vinimportør, og en anekdote fra Anthon Mohr Wiesener forteller at det franske vinslottet Château Margaux skal ha vært modell for fasaden. Nå fikk huset en ny etasje samt rikt utstyrt tempelfront, kraftige hjørnepilastre og fasader som er regelmessig oppdelt av vinduer.

Hovedhuset, ca. 1895. Foran familien Michelsen med sine 11 barn. Foto: K. Knudsen, UBB, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Kronstad Hovedgård framsto nå som en herregård og herskapsvilla i empirestil, med adkomst via alléplassen mellom hovedhuset og bakbygningen. Huset fikk to innganger markert med vindfang, den ene for herskapet, den andre til kjøkkenet.

I følge Aarstads Historie av Just Bing, gikk gården Kronstad i 1860 ut av patricierhaand, da den ble solgt til vognmann Michael Iversen. Vognmann Iversen overtok etter Joachim Friele, og eide gården i 6 år.

Den familien som har bodd lengst på Kronstad Hovedgård, er utvilsomt Michelsen-familien. Kjøpmann Nils Johan Michelsen var engasjert i handel med sild og tørrfisk. Michelsen overtok eiendommen i 1874. Familien hadde 11 barn, og Kronstad Hovedgård forble i familiens eie like fram til 1963. Da ble gården solgt til Johan Vetlesen som brukte huset som selskapslokale.

Allerede i 1927 var bygningene blitt fredet av Kirke-og undervisningsdept. I 1973, nær femti år etter fredningsvedtaket, ble Kronstad Hovedgård overtatt av Aktive Krigsdeltakeres Forening. Til tross for eiendommens status som fredet nasjonalt kulturminnesmerke, bar både bygningene og hagen innenfor de høye, hvitkalkete gråsteinsmurene nå sterkt preg av forfall.

Aktive Krigsdeltakeres Forening kjøpte Kronstad Hovedgård med hovedhus, vaktmesterbolig, uthus, pakterbolig, hagehus, stall og hageanlegg for kr. 450 000. Selger var Bergen Privatbank. Krigsveteranene hadde lenge vært på utkikk etter et møtested, og med gode venners hjelp ble det mulig å overta Kronstad Hovedgård. Kjøpet ble finansiert med hjelp fra mange hold - både næringsdrivende, offentlige etater og privatpersoner var med og bidro.

Salg av feriehjemmet Pax innbragte endel midler, det samme gjorde et medlemslotteri. I tillegg kom tilskudd fra stat, fylke og kommune. Den største gaven kom fra Einar J. Nordahls fond, men også skipsreder Hilmar Reksten donerte et større beløp. I 1978 arrangerte Blårussen en egen aksjon for formålet.

Aktive Krigsdeltakeres Forening ble offisielt nedlagt i 2007 og eierskapet ble overlatt til Stiftelsen Krigsveteranenes Minne - Kronstad Hovedgård.

Stiftelsen mottok i 2010 Bergen kommunes Kulturpris for Årstad bydel for sitt kulturhistoriske arbeid og formidable dugnadsinnsats i forbindelse med rehabilitering og vedlikehold av gårdens bygninger og hageanlegg. At Kronstad Hovedgård idag framstår som et praktbygg, er først og fremst takket være krigsveteranene.

De siste årene har større statlige bevilgninger muliggjort en omfattende rehabilitering av bygningene. Selv om mye gjenstår, er det lite, verken ute eller inne, som minner om den kondemneringstruede eiendommen krigsveteranene overtok i 1973.

Hele historien om Kronstad Hovedgård - Bergens Historiske Forening v/Dagfinn Moe kan leses her (pdf).